Inkludering i idrettslag
Idretten er en viktig arena for veldig mange barn og unge. Her knyttes det sosiale bånd og det er en viktig arena for læring, så vel som en arena hvor barn og unge utvikler seg både fysisk og mentalt. Idrett skaper tilhørighet, fellesskapsfølelse og livslange vennskapsbånd. Alle bør få oppleve idrettsglede. Vi må derfor være oppmerksomme på hvordan økonomi og kultur kan være barrierer som hindrer deltakelse i idretten.
Idrettsglede for alle! Det er visjonen til norsk idrett. Ikke idrettsglede for de som finner fram, eller idrettsglede for de som har råd til det.
Denne visjonen forplikter. Alle idrettslag må gjøre det de kan for å sikre at alle som ønsker å være med i idretten skal få mulighet til å delta sammen med andre.
En meningsfull fritid
Hva er en meningsfull fritid og hvorfor er den så viktig?
Fritidserklæringen er skrevet under av den norske stat, kommunene og flere organisasjoner i Norge - deriblant Norges idrettsforbund. Den sier at alle barn og unge uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Dette må vi jobbe sammen om å få til, gjerne i samarbeid med andre aktører og organisasjoner.
Sosial kontakt, engasjement, god helse både mentalt og fysisk, verdifulle minner og positive følelser - det oppnår man når man har muligheten til å delta i aktiviteter på fritiden sammen lagvenninner og kompiser. Aktivitet produserer gode følelser, det skaper identitet og gir en mulighet for sosial inkludering. Det å føle at man er betydningsfull for andre: enten som en trener, eller som en god lagspiller og lagkamerat, som en som kjører egne og andres barn på trening, rett og slett som et medmenneske.
Aktivitet gir overskudd. Med overskudd kommer godt humør. Økt konsentrasjon og prestasjon på skole og i jobb.
Organisert aktivitet gjør at du må lære deg å respektere andres tid, møt opp når du skal, yte innsatsen som skal til. Man lærer å ha det gøy sammen, å takle tap og motgang. Å ta vare på lagkompiser. Å spille hverandre god. Møte godt forberedt. En meningsfull fritid kan være avgjørende for å få et meningsfullt liv.
Hemmelige koder i norsk kultur?
- Hva er en «fotballmamma» eller en «skipappa»?
- Hva er reiseturnering?
- Hva kreves av barn og voksne?
- Hvorfor skal voksne bo på klasserom?
- Hvorfor må man gjøre dugnad i «verdens rikeste land»?
- Hvorfor må man komme på trening når det er dårlig vær?
Noen av utfordringene som man kan møte som innvandrer i Norge er de uskreven sosiale kodene. Dette er spørsmål som har dukket opp i et pågående studie ved Universitetet i Tromsø, der de blant annet ser på jobben som aktivitetsguidene gjør for å sikre at alle barn som ønsker skal få være med - og at foreldre og foresatte involveres. Vi kan tenke at det er enkelt å forstå, men er det egentlig det? Om man ikke har vært borti den norske formen for frivillighet og vår idrettsmodell? Dersom man er vant til at aktiviteter er i regi av skole, eller at det er for profesjonelle, at det er basert på uttak - og at ikke ALLE kan melde seg inn i et idrettslag?
Hvorfor i all verden skal voksne bo sammen i et klasserom på tur? Hvem passer på barna når de er på tur? Når Norge er så rikt, hvorfor skal vi jobbe gratis? Hvem får de pengene vi tjener på dugnad? Og hva er dugnad? Er ikke det det samme som frivillighet?
Voluntary work - er ikke det noe som foregår i alle land? Det er det samme som dugnad? Om du forklarer meg vil jeg kanskje forstå?
Hvorfor skal jeg være nødt å si fra om jeg kommer eller ikke? Må jeg dra ut på trening i dårlig vær? Vet jeg at de andre på laget forventer det av meg? At trenerne er mammaer og pappaer som meg, som stiller opp gratis uke etter uke, bare for å skape idrettsglede for våre barn? Hvordan skal jeg vite det om ingen forteller meg det?
En ting er alt man må lære for å forstå at idrett er mer enn bare å løpe om kapp hver tirsdag, eller å kaste en ball mot et mål. At det gir så uendelig mye mer. Men det kommer med en kostnad også. Hvorfor er det viktig at man prioriterer å betale for idrett og lek?
Hva betaler man for? Kan dette forklares?
Kanskje er det en alenemor med 4-5 barn. Eller en familie som bare har en eller ingen inntekter. Kanskje har man en stor familie i hjemlandet som har lagt sammen alt de har og eier for at man skal få komme til Norge. Da må man kanskje prioritere å sende penger hjem og bidra til å forsørge de som har satset alt for en selv?
Jeg har ingen å arve utstyr fra - jeg må kjøpe og finne alt nytt (eller brukt) men hvor finner jeg det? Og hva trenger jeg?
Dette er spørsmål som er viktige å ta med seg i jobben vi gjør i idrettslagene.
Vi også må søke å forstå.
Fredrikstad idrettsråd kan gi tilskudd til idrettslag som har tiltak for inkludering i idrettslag. Klubben kan søke støtte til til aktiviteter for å inkludere.
Ingen skal stå utenfor idrettsaktiviteter på grunn av familien sin økonomi. Dessverre er det slik at ikke alle har midler til å dekke utgifter til aktivitetsavgift, utstyr eller konkurranser/cuper. Idrettslagene har et stort ansvar for å holde kostnadene nede for medlemmene og tilrettelegge slik at det er mulig for alle å være med. Fredrikstad idrettsråd har en egen ordning, "Økonomisk inkludering", hvor idrettslag kan søke om økonomisk støtte på vegne av barn og unge, slik at ingen disse faller utenfor som følge av lav betalingsevne i husholdningen. Les mer om denne ordningen her.
Retningslinjer for tildeling av midler til inkluderingstiltak
-
Tilskudd overføres klubbens konto og øremerkes inkluderingstiltak, i regi av idrettslaget.
-
Tiltaket skal innebære fysisk aktivitet for deltakerne. Tilskudd skal ikke benyttes til tiltak eller arrangementer av ren sosial karakter.
-
Tiltakene som det gis tilskudd til skal understøtte lagenes primæraktiviteter.
-
Etter gjennomført aktivitet skal en rapport sendes FRID. Rapporteringsskjema finner dere her.
Hva kan det gis tilskudd til?